Alt som ikke ble sagt

Bare fordi vi hadde den her før. Og jeg har noe nå



--

--

--

Bare hold kjeft, værsåsnill

Jeg løy til deg i sted. Det var deg jeg snakket om.

Skulle ønske jeg hadde innrømmet det.

--

Kan du slutte å være så jæævla trang i nøtta?

--

--

Jeg har så ufattelig dårlig samvittighet... jeg skulle sagt ja til å dra til Bergen med en gang jeg fikk beskjeden. Jeg skulle vært på sykehuset, selv om du ikke ville visst at jeg var der. Jeg skulle svart på meldinger og ringt oftere og besøkt deg helga før transplantasjonen. Jeg skulle vært en bedre datter og vist at jeg brydde meg, samme hvor vanskelig det var...

Det er ikke engang mulig å ta det inn over meg at du ikke kommer tilbake. Jeg vet, alle vet, at jeg ikke hadde et veldig godt forhold til deg og at jeg var sint og såret pga ting i oppveksten min, men jeg kommer til å savne deg så utrolig mye uansett...

Bare slutt, vær så snill. "Tenk positivt" hjelper ikke. Ingenting hjelper.

--

Jeg elsker deg.
Jeg elsket deg fra første gang jeg så deg, det var noe spesielt med deg. Øynene, det må ha vært det. Sorgen, savnet, smerten i øynene dine. Jeg ville så gjerne hjelpe deg, men jeg kjente deg jo ikke. Nå gjør jeg det. Du er min beste venn, og jeg lover å aldri forlate deg. Du er verdens beste helt. Fine, fine, fine, fine deg. Jeg er alltid her for deg♥

--

--

--

--

--

--

--

--

--

--

Jeg får deg ikke ut av hodet. Du er elsket, for alltid. Fineste, beste, fantastiske deg. Jeg trodde jeg hadde glemt deg. Du er den flotteste gutten for meg.